Yter eller nyter?

Av Kristoffer Karlsen

Denne artikkelen er fra talen 15. april 2011. Talen kan høres her.

Ved utløpet til Jordanelven, midt mellom dagens Israel og Jordan ligger et av verdens minste hav; Dødehavet. Dødehavet er et helt unikt hav, ved siden av å være det laveste punktet på jordens overflate (410 m.u.h.), består det i tillegg av vel 30% salt. Det kanskje mest spesielle med dette havet er likevel at det er fullstendig dødt! Det lever ingenting der. Ingen fisk, ingen planter, ingenting. Men hva er det egentlig som skiller Dødehavet fra en frisk kilde? Jo, i en frisk kilde renner det vann både inn og ut, mens i Dødehavet renner det bare vann inn. På grunn av den enorme varmen i området fordamper så mye vann at det ikke renner over, men saltet som Jordanelven drar med seg på sin ferd gjennom hele Israel blir liggende igjen i Dødehavet og fører til at det er dødt. Dødehavet er altså dødt fordi det bare tar imot friskt vann uten å gi fra seg noe. Det har ingen utløp, ingen steder hvor det kan gi videre det friske vannet som det har mottatt.

Mange kristne mennesker sine liv kan dessverre sammenlignes med Dødehavet. De går på (les: er tilskuere på) møter, er med i et mindre fellesskap, leser Guds Ord og ber, men likevel er det dødt, ufruktbart og livløst. Det er ikke noe galt med strømmen inn i livet deres, der flyter det rikelig. Problemet derimot er at stømmen aldri får flyte videre. Vi snakker om de som bare nyter og aldri yter. Saltet som var ment å være til velsignelse hoper seg opp og blir en forbannelse.

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod [kjødet] vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Gal.5:13

Både du og jeg er blitt kjøpt fri av Jesus. Før var vi slaver under synden, men nå er vi blitt Guds venner. Det er midt i denne fantastiske sannheten Paulus advarer oss mot å bruke friheten vi har fått til behage oss selv. Vi har blitt kjøpt fri fra å være slaver, derfor er vi nå fri til å tjene. Fri til å yte. Det er nemlig ikke tilfeldig at du er akkurat den du er. Dine gaver og dine evner var ment å komme fellesskapet til gode. Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde skriver Peter i sitt første brev. Hver og en av oss har altså gaver og evner, som Gud i sin nåde ha gitt akkurat oss, som fellesskapet rundt oss trenger. Ordet ”forvaltere” som brukes her kunne like godt vært oversatt husholdere. Husholderne på Peter sin tid var så å si alltid frigitte slaver som hadde valgt å bruke friheten de var gitt til å tjene videre i huset til sin tidligere herre, nå venn. På samme måte vil Gud at vi skal bruke gavene og friheten han har gitt oss til å tjene hverandre, ikke som slaver men som venner.

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Rom.12:4-5

Når Gud vil beskrive hvordan menigheten skal fungere bruker han kroppen som eksempel for å få frem poenget sitt. Akkurat som kroppen har mange forskjellige kroppsdeler og organer med vidt forskjellige oppgaver, hjertet som pumper blod, nesen som lukter og hånden som griper, har menigheten forskjellige med-lemmer med forskjellige evner som til sammen utgjør en frisk og sunn kropp.  Hvis en av personene i fellesskapet ikke bruker sine gaver og sine evner for å tjene de andre fungerer ikke gruppen slik Gud hadde tenkt. På samme måte vil heller ikke en kropp uten nyrer, eller en hånd uten lillefinger fungere slik den var ment å fungere.

Akkurat som på en kropp vil det i det kristne fellesskapet være noen (med)lemmer som får mer oppmerksomhet og ære enn andre fordi deres gaver og evner er mer synlig. Gud er likevel helt klar på at alle lemmene på kroppen er helt nødvendig for at kroppen skal fungere slik det var tenkt(1.Kor.12:15-26). For eksempel har alle mennesker noen små saltkrystaller inne i det indre øret, disse kan ingen mennesker se uten avanserte instrumenter og de færreste vet at de har dem der. Men om du fjerner dem vil hele kroppen garantert få store problemer, for deres oppgave er nemlig å hjelpe oss med å holde balansen. Bare et lite virus på disse krystallene vil føre til konstant svimmelhet og kraftig nedsatt balanse. Kom ikke å si at disse er uviktige bare fordi man ikke ser dem og fordi de ikke får mye oppmerksomhet!

Helt til sist vil jeg introdusere deg for noen fascinerende skapninger – parasitter. I dyreriket er de plassert i en felles gruppe som passende kalles snyltere. Ordet parasitt stammer fra det greske ordet parasitos som betyr ”gjest” og i Store norske leksikon defineres parasitter på følgende måte:

Parasitter(snyltere) er organismer som sameksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forbindelsen er ødeleggende for verten. Parasitten er fysiologisk avhengig av verten og utnytter næring som verten har tatt opp, eller nyttiggjør seg vertens kroppsvev.

Det leksikonet ikke forteller noe som helst om er at disse parasittene elsker kristne fellesskap. Det er massevis av dem i de fleste menigheter. De finnes i form av kristne mennesker som bare nyter og sjelden eller aldri yter. Slike parasitter nyter godt av at andre medlemmer av fellesskapet gir av sin tid, sine penger og sine gaver, men de bidrar ikke med noe tilbake. Problemet med parasitter er at de på sikt tar livet av verten(les: fellesskapet) de livnærer seg av. Faktisk er det slik at noen parasitter i dyreverden sprøyter giftstoffer inn i verten sin som igjen fører til at verten begynner å forsvare parasittenes snyltende livsstil helt til den selv er så utarmet at den dør!

For at det kristne fellesskapet skal være alt det Gud hadde tenkt det skal være må hvert enkelt (med)lem finne sin plass på kroppen og komme inn i den funksjonen det var skapt for å ha. Først da vil menigheten virkelig være en kilde av liv til byen og landet. Har du funnet din plass?

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Gal.5:13

Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage. Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. 1.Pet.4:8-11

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Rom.12:4-8

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.» Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 1.Kor.12:12-26

Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. 1.Kor.14:26

Se film om parasitter her.

Dersom du ønsker å bidra med noe i Kanal U kan du melde din interesse her.