På fredag 18 mai samles vi igjen for å feire Jesus og hverandre. Thomas flyr hjem fra USA for å tale, og Ragnhild skaper god stemning i kafeen. Ta med en venn, og vær klar for et møte med Jesus. Bønnemøtet starter klokken 18:30, og møtet klokken 19:30. Vi sees da! :)

Under årets tur drar vi sammen for å søke Guds nærvær og spre Hans rike! Vi vil se liv forandret gjennom å trene på å helbrede syke, profetere over folk og å møte mennesker med kjærlighet. Det livet Jesus levde tror vi er tilgjengelig for alle, og vi vil bli utrustet til å leve dette livet i vår hverdag.

Turen i år starter i idylliske Hardanger sammen med menigheten vår, Kristkirken. Her vil vi være de første fire dagene, for å feire Jesus, livet og fellesskapet.

Videre setter vi kursen mot Vestlandets andre idyll: Askøy, hvor vi vil tilbringe resten av tiden sammen. Vi tar sikte på blåkorshytten og området rundt, hvor vi ser frem til uforglemmelige dager sammen i nydelig sommervær. Små stikkord her er bål, telt, klatring, båtliv, fiske, fotball, frisbee, gitar, Jesus, bibel, lovsang, lek, spill og kremfolk.

Håper å se deg på årets SommerTeam! Dette blir en uforglemmelig tur med mye bra folk, solslikking, is, bading og latterkrampe.

Prisen for denne herlighet blir på mellom 2000 og 2500 kr. Der dette dekker mat, opphold, reise og små plaster på skrubbsår.

Påmelding skjer på eget ark som du finner på www.kanalu.no og på våre fredagssamlinger. Fristen for å melde seg på årets teamtur er 20.juni.

Mer info om dette og annet er å finne på www.kanalu.no og SommerTeamets Facebookgruppe.

Spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt med Kjetil Skaar: Tlf 92630982 eller E-post: kjskaar@yahoo.no

Med vennlig hilsen
Ledergruppen for Kanal U Sommerteam 2012

Påmeldingsskjema finner du her.

Fredag 24. februar reiser KanalU til fjells for å feire Jesus og nyte fellesskapet. Vi kan friste med Guds nærhet, Jesusfokus, frisk luft, vakre mennesker (inni og utenpå), enten snø eller annen nedbør, god mat, ute- og inneaktiviteter, fotballturnering, tilbedelse, bønn og spennende forkynnelse!

Som menneskekjennere kan vi si at en slik tur vil de færreste gå glipp av!

Dato: Fredag 24. februar til tirsdag 28. februar. Dette er første helgen av skolens vinterferie.

Avreise: Fredag 24. februar kl. 17.00 fra Kristkirken, møt senest kl 16.30.

Retur: Vi kjører tilbake tirsdag kl. 15.00 fra Dyrkolbotn, så vi er tilbake i Kristkirken ca.16.30.

Påmelding: Innen 19. februar på skjemaet nedenfor eller på SMS til Herman Frantzen på mobil: 94397521.

Oppgi følgende v/ påmelding:

Fullt navn – Alder – Om du har søsken på turen – Om du skal på (og av) på Åsane Terminal eller i Knarvik – Evt om du har bil og kan disponere den til å kjøre til og/eller fra

NB! Påmeldingen er ikke gyldig før pengene er kommet inn på Kanal U sin konto

PRIS: 950 kr per pers. Dette inkluderer transport, kost og losji(fire netter). For hver natt mindre du skal være med trekker du fra 150 kroner.

Søskenmoderasjon blir som følger: to søsken 1700 kr og tre søsken 2500.

BETALING: skjer til kontonr. 3624.67.90943 innen 20. februar.

Husk å merke med navn på betalingsinformasjon v/ betaling på giro!

TA MED:

• Sengetøy (laken, dynetrekk, putetrekk)
• Uteklær
• Bibel og skrivesaker
• Ullsokker hvis du skal være fotballturnering
• Godis til hemmelig venn
• Ski/Akebrett

Ved spørsmål kontakt:
Jan-Christoph – janchristophnoven@gmail.com
Herman – hermanfr@gmail.com

PS: Vi opplyser til slutt om at det er totalforbud mot alkohol på Kanal Us weekender.
Overtredelse av dette medfører umiddelbar hjemsendelse på eiers regning og risiko.

Påmelding

Tenk deg at du er ute på en rolig spasertur på en vidstrakt savanne i Afrika. Du passere en rolig flokk med gaseller som står og gresser langs veien du følger, litt lenger borte ser du en elefantfamilie drikke avslappende fra en liten innsjø, mens flamingoene vader rundt dem i jakt på småfisk og insekter de kan spise. Plutselig blir det helt stille. Fuglene slutter å synge, elefantene trekker snabelen resolutt opp av vannet og gasellene setter avgårde i full firsprang i alle retninger. Ut fra en busk et steinkast bortenfor deg kommer med ett en svær, brølende hannløve hoppende. Hva er din første reaksjon? Redsel? Panikk? Frykt?

De av oss som er glad i livet og har et noenlunde normalt følelsesregister vil selvsagt reagere med frykt i en slik situasjon. Løver er tross alt fryktinngytende dyr, respektert av alle. Jeg har ingen problemer med løver, så lengde de er i bur og jeg vet at de nettopp har fått mat. Men selv da kan det å stå og se på dem fremkalle en ærefrykt som gjør at jeg ikke nødvendigvis velger å spise lunsjen min rett ved buret deres.

Et av bildene Bibelen bruker for å forklare oss hvordan Gud er, og ut fra hvordan han er hvordan vi skal forholde oss til han, er bildet av en løve. “Jeg vil være mot dem som en løve”[1] sier Gud om sitt forhold til sitt eget folk. Et annet bilde Bibelen bruker på Gud er at han er en fortærende ild [2]. Disse bildene av hvordan Gud er kan virke ganske motsigende til de kanskje mer vanlige ordene som det nye testamentet bruker for å beskrive Gud, nemlig ordene kjærlighet og Pappa. Ved første øyekast kan disse bildene på Gud gjøre oss ganske forvirret. Skal jeg frykte Gud eller skal jeg krype opp på hans fang? Svaret er som Ole Brum sa, “ja takk begge deler”, og det er her det nesten bortglemte ordet gudsfrykt kommer inn for å vise oss hvordan.

Det mest brukte ordet i bibelen for gudsfrykt er det hebraiske ordet yirah. Dette ordet kan ved siden av gudsfrykt også oversettes med ærefrykt, respekt og ærbødighet, men i hele forståelsen av ordet ligger det at man har å gjøre med en som er mye større enn en selv og det en kan erfare i hverdagslivet. Gud er så mye større, så mye mer mektig, så mye mer hellig enn oss at selv om han omtaler oss som venn i bibelen kan ikke vi forholde oss til han som en hvilken som helst venn på jorden, selv om han omtaler oss som barn i bibelen kan ikke vi forholde oss til han som en hvilken som helst far og selv om han omtaler oss som “sine elskede” kan vi ikke forholde oss til han som en hvilken som helst kjæreste på jorden. Han er nemlig samtidig den Vennen, Pappaen og Ektemannen som skal dømme oss den dagen Jesus kommer tilbake. For vi må alle fra for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv, både det gode og det onde. [3]  Vi er små, skrøpelige og begrenset, mens han er uendelig, ubegrenset og allvitende. Det må vi aldri glemme! Samtidig sier Gud at vi skal vi være frimodige på dommens dag [4] nettopp fordi Jesus har tatt på seg straffen for vår synd og ved nåde har vi fått Guds egen rettferdighet. Men vår venn og pappa er fortsatt dommeren.

Så tilbake til det uunngåelige spørsmålet: innebærer det å leve gudfryktig at jeg skal være redd for Gud? Mitt udiskutable svar på det er: nei! I en kristen sitt liv vil ikke gudsfrykten vise seg som redsel, men som en lengsel. En lengsel etter å være Gud til behag! Å frykte Gud er nemlig vel så mye frykt for hva mine handlinger gjør mot Hans hjerte som hva han kan gjøre mot meg. Frykten for avvisning og straff er fraværende, mens frykten for å gjøre noe som Gud ikke har behag i er nærværende i et gudfryktig menneskes liv. Gudsfrykten har nemlig den egenskapen at den holder oss borte fra synden. Med miskunn og troskap blir synden sonet, med gudsfrykt holder en seg fra det onde. [5] Gudsfrykten springer nemlig ut fra vissheten om at Gud er med meg(altså ser meg) i alt jeg gjør og tenker, samt at jeg en dag skal stå ansvarlig overfor han med alt jeg har gjort i livet mitt. Samtidig som gudsfrykten holder oss borte fra synden har den den egenskapen at den drar den oss nær til Gud. Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham [6] lærer David oss. Det er, paradoksalt nok, den sunne frykten, sammen med den “fryktløse kjærligheten” [7] som drar oss sammen med Gud. Problemene oppstår når vi blander sammen den frimodigheten Jesus gav de troende til å «komme fram til nådens trone» [8] med den frykten som skal rettes mot Den Ene som sitter på den tronen! Gudsfrykten er nøkkelen inn i Guds nærvær. I Talmud, som er de rabbinske kommentarene til jødisk tradisjon og de hebraiske skriftene, kan vi nemlig lese følgende: «En mann som eier lærdom uten gudsfrykt er lik en mann som er blitt vist den tillit at han har nøklene til det indre rom, uten å ha nøklene til det ytre rom; hvordan skal han da komme dit?» Å frykte Gud er som å lene seg til et glassvindu i toppetasjen på en skyskraper, eller som å henge opp ned i en karusell hvor bare sikkerhetsselen er det som holder deg fast. På den ene siden vet du at du er helt trygg og på den andre siden er det veldig langt ned hvis du skulle rote det til for deg selv.

Det fascinerende med gudsfrykten er at den eliminerer alle andre frykter. Særlig er dette merkbart i møte med andre mennesker. Jesus gjør det helt tydelig for oss hvem vi skal frykte når det står mellom Gud og mennesker. “Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.”[9] I vår vestlige verden er det ikke frykten for forfølgelse som er det største problemet, men heller frykten for hva andre skal tenke og mene om oss. Når vårt mål i livet er å være godt likt av alle blir vår livsvei å søke ære av mennesker. Når jeg frykter mennesker søker jeg ære hos dem, når jeg frykter Gud søker jeg ære hos han. Problemet med disse to dørene er det at i det øyeblikket jeg har gått inn den ene lukkes begge to. Hvis jeg søker menneskers ære, oppmerksomhet og godvilje med det jeg gjør har jeg ifølge Jesus “alt fått min lønn”[10] i form av deres applaus. Har jeg derimot valgt å gjøre det Gud kaller meg til i en gitt situasjon kan jeg frimodig slippe å tenke hva andre mennesker skulle mene om det, enten de vil kritisere meg eller ære meg.

Jeg satt i et kveldsbesøk hos en god venn og hans kone. Ved siden av oss tre var også en nylig hjemvendt misjonær, som jeg virkelig beundrer og respekterer, tilstede. Underveis i besøket delte jeg flere vitnesbyrd om hvordan Gud hadde brukt meg til å helbrede syke og lede mennesker til han innimellom alt det andre vi pratet om. Da jeg forlot leiligheten deres for å gå hjem viste den hellige ånd meg hvordan jeg hadde brukt situasjoner i besøket til å søke ære hos denne misjonæren for at hun skulle få et inntrykk av at jeg var en solid åndsfylt kristen. Jeg ble faktisk fysisk kvalm av den lite hyggelige åpenbaringen. Gjennom at jeg hadde fryktet hva hun skulle tenke om meg hadde jeg brukt anledningen til å søke ære hos henne. Når gudsfrykten er på plass i livene våre bryr vi oss ikke lenger så mye om hva andre mennesker tenker om oss, det er ikke lenger dem jeg lever for å behage.

Et annet avgjørende kjennetegn på et gudfryktig menneske er hatet mot synden. Å frykte Herren er å hate det onde [11] lærer Guds ord oss. Personlig kan jeg merke dette sterkt i møte med saker som ekteskapsbrudd, abort og overgrep mot barn. I konfrontasjon med disse sakene kan jeg bli skikkelig rasende, ikke på menneskene som begår dem, men den demoniske åndsmakten som står bak handlingene. Kjærligheten til syndere må vi aldri slippe, selv om vi hater synden aldri så mye. Og det er nettopp denne kjærligheten til menneskene og hatet mot synden som gjør at et gudfryktig menneske refser synd og formaner mennesker til å vende om fra den.

Gudsfryktens kanskje fremste gave inn i livet vårt, ved siden av at den drar oss inn i tett fellesskap med Gud, er visdommen den legger igjen i oss. Frykt for Herren er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand [12]. Når vi hører ordet visdom tenker vi ofte på en prosess som skjer oppi hodet som gjør at vi tenker ut lure, rette og sanne løsninger. Men visdommen som det snakkes om i bibelen gjør mye mer for oss enn bare det. Bibelsk visdom er ikke bare evnen til å tenke lurt, men også evnen til å handle lurt. Visdommen gjør at vi tar rette valg og at vi klarer å gjennomføre dem. Visdommen utruster oss med en evne til å leve rett! Hvem trenger ikke det midt i den verden vi lever? Gudsfrykten er altså opphavet til visdommen, så når man har et rett forhold til Gud og frykter han slik han fortjener, tar man de rette valgene i vanskelige og fristende situasjoner. Men gudsfrykten stopper ikke med dette, den fortsetter å drysse velsignelser over livene våre, bare hør på dette: Rikdom, ære og liv [13] – frihet fra ulykker og sult [14] – legedom [15]. I salme 128 følger enda flere løfter om velsignelser for de gudfryktige: Salig er hver den som frykter Herren og vandrer på hans veier. Du får nyte frukten av ditt strev. Salig er du, det skal gå deg vel. Din kone er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, og dine sønner rundt ditt bord er som unge oliventrær. Ja, slik blir han velsignet, den mann som frykter Herren.

Mang en kristen person har gjennom livet sitt lengtet etter den bibelske gudsfrykten og ventet på at den skal komme dalende fra himmelen. Problemet er bare at disse aldri har fått den. Gudsfrykten er nemlig et valg man tar. Dere ville ikke høre når jeg ropte, og ingen enste at jeg rakte ut hånden; dere brydde dere ikke om mine råd og ville ikke vite av mine refsende ord. Derfor skal jeg le når ulykken rammer dere, og spotte når dere blir slått av redsel, når redselen farer fram som et uvær, når ulykken kommer som en storm, og dere blir rammet av trengsel og nød. Da roper de på meg, men jeg svarer ikke, de leter etter meg, men finner meg ikke. Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren… [16] Verken mor eller far, gener eller miljø, pastor eller ungdomsleder kan gjøre deg til et gudfryktig menneske, det er et valg hver enkelt må ta selv. Jesaja lærer oss at det er Den Hellige Ånd som gir oss gudsfrykten [17], men vi må selv velge å ta imot den. Har du tatt valget? Gjør du det hver dag du står opp av sengen?

Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt. [18]

-Apostelen Peter-

Biltur med gull i rull:

På vei opp til Encounter, så stopper teamet på Dombås for å få noe å bite i. Hannah, Maria og Daniel kjente ikke trangen til mat, men heller å lekke litt himmel. Derfor så vi oss rundt etter folk som vi kunne velsigne, det endte opp med at vi gikk inn på den lokale turistinfo-huset. Der inne kommer vi i kontakt med en jente I 19års alderen som viser seg å være helfrelst og som også hadde vært på Encounter årene i forveien. Vi er i ledelsen! Ved hennes side sitter en litt beskjeden 16åring som lyttet stille til det vi sa. Så fikk Daniel er kunnskapsord til henne som var totalt bomm, men det åpnet opp døren for å be for henne. Hun hadde hatt smerte i knærne siden barneskolen og kunne ikke bøye uten smerter. Vi får lagt hendene på henne og all smerten forsvinner. Jenten blir så sjokket og glad at hun klemmer oss og står der å måpe. Vi får så lov å profetere over henne, og ting går rett til hjertet! Når vi går stråler hun og hun sa noe som “visste ikke at kristendom var slik!”. En til har fått møte Faderen!

Molde – tirsdag og onsdag

Mange gode samtaler.

Traff på to damer, hvor en var kristen og den andre ikke. Vi fikk velsignet hun som var kristen og profetert over henne.

En gjeng av ungdommene som for første gang var ute på gatene fikk møte på en vennegjeng, hvor en jente sa hysj til alle sammen. Hun ville høre hva de hadde og si. Hadde vondt i mage og rygg. De fikk be for henne flere ganger, og hun ble mye bedre!

En gjeng traff en jente ved kaien. Hun hadde briller, så spurte de om å få be for henne. Hun merket ingen forskjell med en gang. En i gjengen fikk så et kunnskapsord om dårlig relasjon med moren, noe som traff sterkt! De fikk be for henne, hun ble sterkt berørt og tårene og latteren lot seg ikke holde inne. Hun ble så begeistret at hun ville ta bildet av gjengen og ta det med i bloggen sin. Hun hadde ikke hatt noe godt inntrykk av kristne hun hadde truffet før, men dette fikk en forandring!

Et team fikk møte to jenter som var veldig åpne for å prate. De fikk fortelle dem hvem Jesus var. Hun ene hadde vondt i kneet, men etter noen bønner og håndspåleggelse var det ikke spor av smerte!

To av oss fikk be for en ekspertise på Cubus, at hun skulle få erfare Gud sitt kjærlige nærvær. Fikk og mulighet til å dra fram ”gull” som Gud hadde lagt i henne.

En fra teamet satt igjen med lykkerus etter å ha vært på gaten, siden det var første gang hun hadde turt å ta kontakt med folk! Følte seg fri fra prestasjon, og ser at Gud har jobbet mye med seg og kan være helt rolig og bare elske folk.

Jan Cristoph og et par gutter fra teamet fikk kunnskapsord til en gutt om han spilte el-gitar. De kjente og på at han hadde spilt i fire år. Gutten sin respons var: ”Ja, du er flink, hvordan viste du det?” Han var blitt bedt for tidligere og  det hadde satt gode spor. Jan og gjengen fikk så forkynne evangeliet og dele noen kunnskapsord til som traff inn i livene til boyza.

En jente på teamet hadde fått ordet ”kjærlighetssorg” på skattekartet sitt. Etter å ha gått litt rund så treffer hun på en dame som hun kommer i snakk med. Hun viser seg å ha kjærlighetssorg og hun ble enda mer åpen når hun ser skattekartet. Hun fikk be for hun som hadde hjertesorgen, og hun kunne fortelle at noe forandret seg inni henne!

En på teamet traff en jente som han fikk dele et inntrykk om at hun likte barn. Dette viste seg å stemme, på denne måten fikk hun en håndhilsen fra Gud!

Ålesund

En person på teamet fikk et kunnskapsord om hodepine til to jenter. Dette viste seg å stemme og de fikk forbønn. Det kom også et kunnskapsord om at en av de hadde spilt håndball, noe som traff spikeren på hodet.

En dame som tidligere hadde blitt helbredet gjennom en tv-kanal, hadde fått problemer med noe nederst i ryggen. To i gruppen kjente stikk i ryggen. Damen ble bedt for og følte seg bedre. Var kjekt å snakke med henne og fortelle henne at Gud elsker henne.

Et gjeng traff en kristen engelsk dame. De fikk be for nakken som ble bedre, og hun ble veldig oppmuntret.

En fra teamet syntes det var veldig gøy å gå ut på gatene, siden det var så åpent og kunnskapsordene var så konkrete.

Noen fra teamet fikk treffe på to jenter som de fikk profetere over.

Fikk kunnskapsord om dårlige karakterer på skolen. Og at hun trengte bedre karakterer for å komme inn på noe hun ville, noe som stemte helt perfekt. Hun ville så bli bedt for.

Mats, Lene Marie og Andreas fikk snakke med tre damer på lørdags kvelden i Ålesund. De var veldig åpne og de fortalte om livet sitt. Vi fikk forkynt evangeliet, og delte åpent om hvem Jesus var. Etter hvert som samtalen ble dypere og dypere, viste det seg at alle tre hadde en skade som de ville bli frisk fra. Vi ba om helbredelse i Jesu navn, og etter hvert som vi bar for den enkelte, falt Guds helbredelseskraft over dem, og de ble frisk, en etter en. Den ene damen hadde hatt migrene siden hun var liten. Den andre hadde hatt ryggsmerter konstant i flere år, mens den tredje hadde skade i nakken etter bilulykke. Halleluja!!

- Historiene er langt flere en de nevnt ovenfor, men dette var en smakebit av det vi fikk skrevet ned. Vi er så takknemlige til Gud for at vi fikk elske mennesker å gi de en smak av en kjærlig Gud! Det største gjennombruddet var nok at mange på teamet som var ny for gateevangelisering fikk ta noen nye steg og fikk en god erfaring!

Tekst: Marte Sæterstøl og Daniel Sæbjørnsen.

Prisen blir 1200 kr.Prisen som er satt innebærer:
transport med bil tur/-retur, Get Focused deltakerpass, overnatting, matpass (gir adgang til matbuféen som holder til på konferansestedet under hele helgen).
Prisen inkluderer ikke mat under reisen.

Påmeldig:
Gå inn på www.kanalu.no/getfocused og meld deg på der.

Påmeldingsfrist: 21. oktober.

Betaling:
Penger overføres til kontonummer 3624.67.90943 innen 21. oktober.
NB! Merk betalingen med navn!

Turen har 13 års aldersgrense.

For mer informasjon, besøk Get Focused sin hjemmeside.

Høsten er i gang, bladene faller av trærne, regnet øser ned, temperaturen synker og Kanal U drar på tur til Dyrkolbotn. Alt er som det pleier å være i Bergen i midten av oktober. Pappa Gud lengter mer etter å få møte oss enn vi lengter etter å få møte Han!

Turens hovedfokus er som alltid ellers i Kanal U at vi alle skal få bli enda bedre kjent med Gud! Det blir bønn/stilletid/møter/lovsang/undervisning/uteaktiviteter/mat/fellesskap/vasking/busstur/matlaging/spill/soving og det du ellers måtte finne på. Vi får med oss Øyvind Lund, fra Nordic Mission og Smelteverket i Levanger for å prate om Jesus og Patrick Wienbergh m/familie for å ha orden på maten. Du har absolutt ikke lyst å gå glipp av denne turen!

DATO: onsdag 12. oktober til søndag 16. oktober 2011 (siste del av høstferien) 

Avreise: onsdag 12. oktober kl. 17.00 fra Kristkirken, møt senest kl 16.30.

Retur: Bussen går tilbake søndag kl. 15.00 fra Dyrkolbotn, så vi er tilbake i Kristkirken ca. 16.30.

NB! En buss stopper på Åsane terminal. De som ønsker å gå på bussen her, må gi beskjed om det ved påmelding.

PÅMELDING: Innen søndag 9. oktober til Hannah McKibben : 95022255.

De 10 første til å melde seg på får gå først til alle måltidene!

Oppgi følgende v/ påmelding:

• FULLT NAVN
• ALDER
• ANTALL SØSKEN PÅ TUREN
• OM DU SKAL PLUKKES OPP PÅ ÅSANE TERMINAL
• OM DU HAR MULIGHET TIL Å STILLE MED BIL.

NB! Påmeldingen er ikke gyldig før pengene er kommet inn på Kanal U sin konto

PRIS: 950 kr per pers. Dette inkluderer transport, kost og losji(fire netter)
For hver natt mindre du skal være med trekker du fra kr.150. Dagstur koster 100 kroner.
Søskenmoderasjon blir som følger: to søsken 1600 kr og tre søsken 2400.

BETALING: skjer til kontonr. 3624.67.90943 innen 10.oktober.

Husk å merke med navn på betalingsinformasjon v/ betaling på giro!

TA MED:

• Sengetøy (laken, dynetrekk, putetrekk)
• Uteklær
• Bibel og skrivesaker
• xxx til hemmelig venn

Ved spørsmål kontakt:

Hannah på mobil – 95022255 eller mail hannah.mckibben@gmail.com

Kristoffer på mobil – 93679500 eller mail – kristoffer@kristkirken.no

Ps. Vi opplyser til slutt om at det er totalforbud mot alkohol på Kanal Us weekender.

Overtredelse av dette medfører umiddelbar hjemsendelse på eiers regning og risiko.

Thomas og Kristoffer hadde et seminar på VinterWeekend om ulike måter å lese bibelen på. Disse tipsene kan du kan bruke når du skal sette deg ned med Bibelen i sommer. De kan lastes ned her.

Du kan også lese denne artikkelen med tips som du kan bruke i din alenetid med Jesus.

Denne artikkelen er fra talen 15. april 2011. Talen kan høres her.

Ved utløpet til Jordanelven, midt mellom dagens Israel og Jordan ligger et av verdens minste hav; Dødehavet. Dødehavet er et helt unikt hav, ved siden av å være det laveste punktet på jordens overflate (410 m.u.h.), består det i tillegg av vel 30% salt. Det kanskje mest spesielle med dette havet er likevel at det er fullstendig dødt! Det lever ingenting der. Ingen fisk, ingen planter, ingenting. Men hva er det egentlig som skiller Dødehavet fra en frisk kilde? Jo, i en frisk kilde renner det vann både inn og ut, mens i Dødehavet renner det bare vann inn. På grunn av den enorme varmen i området fordamper så mye vann at det ikke renner over, men saltet som Jordanelven drar med seg på sin ferd gjennom hele Israel blir liggende igjen i Dødehavet og fører til at det er dødt. Dødehavet er altså dødt fordi det bare tar imot friskt vann uten å gi fra seg noe. Det har ingen utløp, ingen steder hvor det kan gi videre det friske vannet som det har mottatt.

Mange kristne mennesker sine liv kan dessverre sammenlignes med Dødehavet. De går på (les: er tilskuere på) møter, er med i et mindre fellesskap, leser Guds Ord og ber, men likevel er det dødt, ufruktbart og livløst. Det er ikke noe galt med strømmen inn i livet deres, der flyter det rikelig. Problemet derimot er at stømmen aldri får flyte videre. Vi snakker om de som bare nyter og aldri yter. Saltet som var ment å være til velsignelse hoper seg opp og blir en forbannelse.

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod [kjødet] vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Gal.5:13

Både du og jeg er blitt kjøpt fri av Jesus. Før var vi slaver under synden, men nå er vi blitt Guds venner. Det er midt i denne fantastiske sannheten Paulus advarer oss mot å bruke friheten vi har fått til behage oss selv. Vi har blitt kjøpt fri fra å være slaver, derfor er vi nå fri til å tjene. Fri til å yte. Det er nemlig ikke tilfeldig at du er akkurat den du er. Dine gaver og dine evner var ment å komme fellesskapet til gode. Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde skriver Peter i sitt første brev. Hver og en av oss har altså gaver og evner, som Gud i sin nåde ha gitt akkurat oss, som fellesskapet rundt oss trenger. Ordet ”forvaltere” som brukes her kunne like godt vært oversatt husholdere. Husholderne på Peter sin tid var så å si alltid frigitte slaver som hadde valgt å bruke friheten de var gitt til å tjene videre i huset til sin tidligere herre, nå venn. På samme måte vil Gud at vi skal bruke gavene og friheten han har gitt oss til å tjene hverandre, ikke som slaver men som venner.

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Rom.12:4-5

Når Gud vil beskrive hvordan menigheten skal fungere bruker han kroppen som eksempel for å få frem poenget sitt. Akkurat som kroppen har mange forskjellige kroppsdeler og organer med vidt forskjellige oppgaver, hjertet som pumper blod, nesen som lukter og hånden som griper, har menigheten forskjellige med-lemmer med forskjellige evner som til sammen utgjør en frisk og sunn kropp.  Hvis en av personene i fellesskapet ikke bruker sine gaver og sine evner for å tjene de andre fungerer ikke gruppen slik Gud hadde tenkt. På samme måte vil heller ikke en kropp uten nyrer, eller en hånd uten lillefinger fungere slik den var ment å fungere.

Akkurat som på en kropp vil det i det kristne fellesskapet være noen (med)lemmer som får mer oppmerksomhet og ære enn andre fordi deres gaver og evner er mer synlig. Gud er likevel helt klar på at alle lemmene på kroppen er helt nødvendig for at kroppen skal fungere slik det var tenkt(1.Kor.12:15-26). For eksempel har alle mennesker noen små saltkrystaller inne i det indre øret, disse kan ingen mennesker se uten avanserte instrumenter og de færreste vet at de har dem der. Men om du fjerner dem vil hele kroppen garantert få store problemer, for deres oppgave er nemlig å hjelpe oss med å holde balansen. Bare et lite virus på disse krystallene vil føre til konstant svimmelhet og kraftig nedsatt balanse. Kom ikke å si at disse er uviktige bare fordi man ikke ser dem og fordi de ikke får mye oppmerksomhet!

Helt til sist vil jeg introdusere deg for noen fascinerende skapninger – parasitter. I dyreriket er de plassert i en felles gruppe som passende kalles snyltere. Ordet parasitt stammer fra det greske ordet parasitos som betyr ”gjest” og i Store norske leksikon defineres parasitter på følgende måte:

Parasitter(snyltere) er organismer som sameksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forbindelsen er ødeleggende for verten. Parasitten er fysiologisk avhengig av verten og utnytter næring som verten har tatt opp, eller nyttiggjør seg vertens kroppsvev.

Det leksikonet ikke forteller noe som helst om er at disse parasittene elsker kristne fellesskap. Det er massevis av dem i de fleste menigheter. De finnes i form av kristne mennesker som bare nyter og sjelden eller aldri yter. Slike parasitter nyter godt av at andre medlemmer av fellesskapet gir av sin tid, sine penger og sine gaver, men de bidrar ikke med noe tilbake. Problemet med parasitter er at de på sikt tar livet av verten(les: fellesskapet) de livnærer seg av. Faktisk er det slik at noen parasitter i dyreverden sprøyter giftstoffer inn i verten sin som igjen fører til at verten begynner å forsvare parasittenes snyltende livsstil helt til den selv er så utarmet at den dør!

For at det kristne fellesskapet skal være alt det Gud hadde tenkt det skal være må hvert enkelt (med)lem finne sin plass på kroppen og komme inn i den funksjonen det var skapt for å ha. Først da vil menigheten virkelig være en kilde av liv til byen og landet. Har du funnet din plass?

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Gal.5:13

Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage. Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. 1.Pet.4:8-11

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Rom.12:4-8

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.» Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 1.Kor.12:12-26

Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. 1.Kor.14:26

Se film om parasitter her.

Dersom du ønsker å bidra med noe i Kanal U kan du melde din interesse her.

Denne artikkelen er fra talen 18. februar 2011. Talen kan høres her.

Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere. Gal 4, 19

Flere av oss starter nok vårt kristenliv ved at det er noen konkrete og skammelige synder i våre liv som vi ønsker å få bukt med. Kanskje pornografi, kanskje vi sliter med baksnakking, eller kanskje løgn. Vi kommer til Jesus og Han tar imot oss – og etter en tid får vi “seier” og legedom over de syndene vi tidligere slet under. I denne lykkelige stunden kan ett hvert menneske få den underliggende følelse av at “nå gjør jeg det jammen bra”, eller at “ nå har jeg blitt en ganske snill og god person, dette kan jeg leve med”- og raskere enn vi aner slår vi leir på veien mot palasset. Vi har nådd et tilfredsstillende nivå. Dette er et forståelig bilde av vandringen med Jesus hvis vi ikke vet hva det er Jesus egentlig ønsker, og hva som egentlig er målet med den kristne vandringen. Ønsker han snille og hyggelige mennesker? Ønsker han gode gjerninger? Ønsker han bibelkjennere? Alt dette kan være vel og bra – men Jesus er ute etter en ting: DEG, hele deg – og Jesus er ute etter å gjøre deg lik Ham selv.

Jesus gir oss noen ganske tydelige bilder på hva det vil si å følge etter Ham i bibelen:

Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. Mark 8, 34-35.

Dette kan virke hardt, og på en måte så er det hardt. I et annet skriftsted ber Jesus oss om å “regne ut kostnaden” (Luk 14, 26-33) ved å følge Ham. Hvem vil vel begynne å bygge et tårn uten at han først har satt seg ned og nøye regnet ut om han har det som trengs for å fullføre det? Det er visst kostbart å følge Jesus. Videre er det ikke bare kostbart å følge Jesus, det er livsfarlig! “Å ta sitt kors opp» er å bli med Jesus til henrettelsesstedet. De som hørte Jesus si dette visste utmerket godt hva et kors var ment til.

Når Jesus flytter inn

Vårt hjerte før vi kjenner Jesus kan sammenlignes med et falleferdig hus. Det er hull i taket slik at hver gang det regner fylles det med vann. Det er dårlig isolert og dermed et kaldt hus. Noen vindu er kanskje knust slik at det stadig er gjennomtrekk. Når Jesus så kommer begynner han å fikse på huset – for han har jo tenkt å bo der. Han tetter kanskje først hullet i taket. Dette tar ikke så lang tid, og vi er veldig fornøyd. Vi kan endelig være tørre når det regner ute. Så begynner han å sette inn nye vindu, og det kalde gjennomtrekket forsvinner. Nå er vi skikkelig fornøyd – vi har både tak og vindu. Nå fungerer det å bo her! Og hadde det ikke vært Jesus, men bare en helt vanlig tømrer, kunne vi risikert å si at arbeidet nå var ferdig – tilstanden er jo mye bedre enn den var. Men Jesus gjør ikke dette, han bare fortsetter arbeidet. Etter hvert begynner vi å bli litt utålmodige. Det er rotete, det står verktøy overalt, fin sagflis dekker alle flater, og det blir “verre”. Jesus begynner å rive vegger, bytte kledning, skrape av gammel maling, bytte sprukne vannrør – Han begynner til og med å utvide huset. Som om det ikke skulle være nok, gjør Han ting uten å spørre om lov. Helt uten forvarsel river Han ned veggen hvor du har alle bildene av deg selv. Alt knuser. Du vet ikke hvorfor han gjør dette, og han sier ikke så mye heller, men de gangene du møter blikket hans ser du de samme milde og kjærlige øynene som samtidig brenner med en slik lidenskap at det er vanskelig å holde øyekontakten i mer enn noen sekunder av gangen. Jesus spør ikke om lov, men selv om Han ikke har sagt det, vet du at du kan be Ham stoppe. Det er smertefullt å se at så mye rives ned, men i det hele husets form og størrelse begynner å forandre seg ser du mer av hva Jesus holder på med. Han pusser ikke bare opp et hus, men han holder på å bygge et palass. For kongenes konge har tenkt å bo der!

Jesus er så lidenskapelig opptatt av at vi skal leve i Ham, at Han angriper med en voldsom tyngde alt som prøver å skille oss fra Ham, og slagmarken er noe så tilsynelatende hverdagslig som våre hjerter. Men det er en ting Han ikke kan og vil angripe – det er oss, og vår vilje hvis vi velger å trekke oss unna og si stopp.

Tilbake til korset, og henrettelsesstedet. Hvorfor følger vi Jesus til et sted som er gjort i stand for død og ikke en skole (hvor vi kan lære), eller et treningssenter (hvor vi kan komme i bedre form)? Fordi Jesus ikke akter å forbedre deg, han akter å skape en ny deg. Ny i den ypperste formen av ordet, og skal du bli så “ny” som Jesus vil, skjer det bare gjennom død. Fordi det er bare det som dør, som kan gjenoppstå. “Ny” i denne forstand er ikke det samme som at du får en ny utgave i samme kvalitet, men ny utgave av en helt overlegen kvalitet. Jeg har nå på meg et par converse sko. Hvis jeg skulle fått “nye” sko i denne bibelske formen for “ny” ville jeg fått sko som gjorde at jeg kunne ta sjumilssteg, som gjorde meg i stand til å fly og skru fotballen i krysset ti av ti ganger. Sko med en ny og helt overlegen kvalitet.

Når jeg mister meg selv, finner jeg meg selv

“Dette er skummelt”, sier du kanskje. Ja, på en måte så er det det. Den store feilen vi derimot gjør er at vi ikke tørr å gi Jesus hele oss fordi vi er redde for å miste oss selv. Dette er kanskje en av de største løgnene som holder oss vekke fra Ham som skapte oss. Jesus sier riktignok at vi skal “fornekte oss selv” og “glemme oss selv” (Matt 16, 24) – men det store paradokset er at det er nettopp her, og bare her, at vi finner oss selv. Se på neste vers. “Den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, og for evangeliets skyld, skal finne det”(Matt 16, 25). Helt klart handler dette om fysisk å gi sitt liv for Jesus, men jeg er overbevist om at det også handler om vandringen med Jesus. Sannheten er at når vi mister oss selv i Jesus, lever i Han, blir vi oss selv. Fordi hvem vi egentlig er ligger skjult i Ham. Alt liv flyter fra Ham, uten Ham “kan vi ikke noen ting gjøre” (Joh 15,5) – men når vi lever i Ham lever vi der vi var skapt for å leve. Når vi prøver “å være oss selv” utenfor relasjonen til Jesus bedrar vi oss selv, og sannheten er at vi blir offer for våre egne lyster og syndige natur. Kan en hanske være “helt seg selv” og oppfylle sin hensikt uten at det er en hånd inni?

Den eneste måten å leve kristenlivet på er denne måten. Å bli levende ved å dø – gjennom en mer og mer total overgivelse av seg selv til Jesus. Bibelen gir oss ingen andre måter. I begynnelsen greier vi bare å leve det “nye” livet, leve overgitt, i noe korte perioder i løpet av dagen, men ettersom vi vokser og vokser blir disse periodene lengre og dypere. Etter hvert blir vi som små “Kristuser.” At “Kristus skal få skikkelse i oss” (Gal 4, 19) er målet, og det å “dø fra seg selv” bare middelet. Gud gjør ikke dette fordi han ønsker å ta fra deg livet. Tvert imot gjør Han det fordi Han ønsker å gi deg livet. De som “mister seg selv” i Jesus vil finne sitte sanne jeg, og det vil være de mest glade, fredfulle, kjærlige, trygge, tålmodige, faste, sannhetselskende, hellige og Jesuslike mennesker du noen gang vil møte. De er ikke lenger bare Guds skapninger, de er Guds sønner og døtre fulle av Hans herlighet.

Jeg er jo ved loven død for loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Gal 2, 19-20

Velkommen til Kanal U Sommerteam 2011!

Det er med stor glede at vi andre året på rad skal få muligheten til å dra på team sammen. Sommerteam er noe vi som Kanal U legger tid og krefter ned i fordi det samler oss som ungdomsmiljø, det bygger fellesskapet, det strekker oss i livet med Gud og det er mye gøy!

La oss gå rett på sak. Sommerteam er i år fra torsdag 23. juni – søndag 4. juli. Første del av teamturen går nordover til Levanger hvor vi skal være med på Encounter-festivalen som varer fra 23-26 juni. Denne arrangeres av Nordic Mission i Levanger (der Kjetil Skaar går på bibelskole). I fjor var vi også med på denne festivalen og det var en stor suksess! Encounter-festival er kjent for sitt sterke fokus på Guds nærvær og det kommer stadig herlige vitnesbyrd fra Levanger om hva Gud gjør. Mer info om Encounter kommer men du kan i mellomtiden melde deg inn i gruppen på facebook.

Etter Encounter, altså den 26. juni, kjører vi sørover. Da går tematuren over i del to hvor vi planlegger å bruke tid sammen med lokale kristne i henholdsvis Molde og Ålesund. Her vil vi oppholde oss resten av teamturen (altså i en liten uke) og opplegget vil bestå i å velsigne lokale kristne vi kommer i kontakt med, drive outreach til lokalsamfunnet, spise is og bade, bygge team, utbre Guds rike, slikke sol, helbrede syke etc.

Vi har satt en makspris for årets sommerteam på 3000 kr. Dette vil inneholde betaling for buss, konferanseavgift og en del av matutgiftene på turen. Vi satser imidlertid på å gjøre det billigere gjennom forskjellig dugnadsarbeid. For vi ønsker allerede nå å begynne å samle de folkene som etter hvert skal utgjøre årets sommerteam. Både for å bli bedre kjent med hverandre og bygge et team, men også slik at vi tidlig kan komme i gang med å samle inn penger til turen. Derfor har vi laget en “interessert-liste” for alle som ønsker å være med på årets sommerteam (altså ikke en endelig påmelding). Det er allerede mange som er med, men vi har fortsatt plass til flere! Det er mange måter vi kan samle inn penger på (kirkekaffe, vasking, varetelling, dugnad, vedhogst, gullgraving, flax-lodd, etc.), men si gjerne ifra om du har noen ideer! Hvis du ikke står på “interessert-listen” men ønsker å være med så kontakt Marte Sæterstøl (martes88@gmail.com, 452 43 178).

Påmeldingsfristen er satt til søndag 8. mai. Se eget påmeldingsskjema. Mer praktisk info kommer etter hvert.

De som står på “interessert-listen” vil i løpet av den umiddelbare fremtid få en invitasjon til Kanal U Sommerteam 2011 sin facebook-gruppe. Følg med!

Har du ellers noen spørsmål så ta gjerne kontakt med Thomas Dalsbø (tdalsbo@gmail.com, 482 48 917).

Håper å se deg på sommerteam!

Påmeldingsskjema kan lastes ned her (PDF).

Med vennlig hilsen
Ledergruppen for Kanal U Sommerteam 2011

Dersom du bruker Internet Explorer og ikke kan se videoen, bytt nettleser eller se videoen på YouTube.

Vet du hvorfor du er til?
Vet du hvorfor du ble skapt?
Vet du hva som er ditt høyeste kall?
Vet du hva som er meningen med livet?
Vet du hvorfor du har rett til å ta opp plass på jorden og bruke opp luften?

Du ble skapt for å ha fellesskap med Gud!
Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn…
1.Kor.1:9

Her er noen konkrete tips til hvordan du kan sette av tid
sammen med Jesus i hverdagen din:

-    Finn et eller flerefaste tidspunkt på dagen (Dan.6:11)
-    Gå inn i ditt lønnkammer… = finn et sted du får være i fred
-    …lukk din dør = skru av mobiltelefonen, dataen og tv (Matt.6:6)
-    Finn en venn du kan ha en avtale med
-    Syng lovsanger der du ikke bare synger, men synger til Gud
-    Lytt til tekstene på en cd og la Gud tale til deg
-    Vær helt stille sammen med Gud (NB! Kanskje ikke om kvelden…)
-    Ha en bønneliste over folk og situasjoner du ber for
-    Skriv brev/sanger/dikt til Gud, husk å være dønn ærlig
-    Be nedskrevne bønner(finnes i diverse bøker og i Bibelen)
-    Be salmer (Eks. Sal.23, Sal.139)
-    Be i tunger (1.Kor.14:4)
-    Gå en tur på fjellet for å være sammen med Gud (Luk.6:12)
-    Inviter venner (og uvenner) for å be sammen (Matt.18:20)
-    Les et kort avsnitt i Guds Ord flere ganger, gjerne mens du er i bønn
-    Mediter på ett og ett bibelvers (Sal.1:1-3)
-    Les et helt brev eller flere kapittel i et evangelium etter hverandre for å få tak i sammenhengen i det du leser
-    Les sammen med en annen og skriv SMS til hverandre om hva du opplevde Gud talte til deg gjennom det
-    Følg en bibelleseplan (kan lastes ned på internett)
-    Skriv bibeltekster på ark eller inn på dataen
-    Tegn/mal bibelvers
-    Hør på forkynnelse(last ned fra www.kanalu.no eller www.kristkirken.no)
-    Les en god oppbyggelig bok
-    Dans for Gud

av Kristoffer Karlsen

Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne.
De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk.
Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber,
skal du gå inn i ditt lønnkammer og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte.
Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Matt.6:5-6

Det siste halve året har vi hatt bønnemøter hver mandag til fredag i Kristkirkebygget.
Det er fantastisk å være der og be sammen med venner.
Gud snakker flere steder om viktigheten av å komme sammen i bønn.
”Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er,
skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn,
der er jeg midt iblant dem” Dette tror vi på! Derfor snakker vi fortsatt varmt om
disse daglige bønnesamlingene, og derfor anbefaler vi fortsatt alle i miljøet å prioritere
minst én av disse hver uke.
Personlig er jeg overbevist om at det er umulig å leve i hele sitt kall som kristen uten at man
ber regelmessig sammen med andre.
Dette betyr ikke at man på død og liv må samles i Kristkirkebygget for å be sammen, på ingen måte.
Man kan like gjerne komme sammen på skolen man går på, før fotballtrening,
etter dansetrening eller på gutterommet.

Dybdene i bønnelivet finner vi likevel ikke her, i bønn sammen med andre.
De store dybdene i livet med Gud finner vi, som Jesus sier i Matt.6:5-6,
når vi trekker oss vekk fra alle vennene våre og går inn i vårt lønnkammer.

Lønnkammeret var lagerrommet som lå innenfor kjøkkenet i husene som man bodde i på Jesus sin tid.
Dette var det sikreste stedet å gå hvis man ikke ønsket å bli forstyrret av andre i huset.
Jesus bruker lønnkammeret som et bilde på et sted hvor man vet at man får være i fred fra andre.
Jesus sitt personlige lønnkammer var på fjellet, der gikk han for å be alene(Mark.6:46).
Peter sitt lønnkammer var oppe på et hustak (Apg.10:9).

Når vi går inn i vårt lønnkammet så utfordrer Jesus oss på å lukke døren etter oss.
Det betyr å stenge ute alle ting som kan forstyrre oss fra å være sammen med vår himmelske pappa.
For meg personlig betyr det at jeg veldig sjeldent har med meg mobiltelefonen når jeg går inn i
mitt lønnkammer (til stor frustrasjon for enkelte venner som skal gi viktige beskjeder til meg).
Det er faktisk noe i livet som er viktigere enn å holde seg oppdatert på hva vennene driver med!

En potensiell fare i alle karismatiske miljøer hvor man ber mye er at det begynner å vokse frem
mange hyklere. Jesus utfordrer oss på dette når vi ber:
«Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne.
De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk.
Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.”

I mine første år som kristen ba jeg neste aldri alene.
Jeg var på morgenbønn flere dager i uken og på flere bønnemøter ellers i uken.
Jeg gjorde det for å vise frem mine store åndelige muskler, som egentlig var ganske små og patetiske!
Jeg var en hykler. Og jeg fikk all lønnen min i form av ære fra mennesker, i stedet for i form av et
dypere kjærlighetsliv med Gud.

Så utfordringen er herved gitt, la lønnkammeret ditt få gjennomgå en skikkelig oppussing i dagene fremover
og la det ukentlige bønnemøtet i Kristkirkebygget være toppen av isfjellet i ditt liv med Gud!

Gud elsker meg akkurat som jeg er og jeg trenger ikke å gjøre noe som helst for å fortjene det!
Jer.31:3, Joh.16:27, Rom.8:35-39, 1.Joh.4:10, 1.Joh.4:19, Joh.3:16, Ef.2:4-5

Gud elsker meg akkurat slik Han elsket Jesus!
Joh.17:23

Gud er min pappa og jeg er hans barn, med alle de rettigheter Guds barn har!
1.Joh.3:1, Rom.8:15-16, Joh.1:12, Gal.3:26, Matt.7:7-11, 1.Tim.6:17, Gal.4:6

Vi er Gud sine arvinger og Jesus sin medarving. Alt Gud har tilhører meg!
Rom.8:17, Luk.15:31, Gal.4:7

Gud skammer seg ikke over meg, selv om jeg svikter Ham!
Hebr.2:11, Hebr.11:16

Gud har behag i meg og Han blir glad over å tenke på meg!
Sal.149:4, 2.Sam.22:20, Sef.3:17

Jeg er dyrebar og Gud setter pris på meg!
Jes.43:4

Jeg er frelst av nåde og ikke av egne gjerninger eller strev!
Ef.2:8-9, Gal.2:16, Rom.3:20-24

Jeg trenger ikke å bekymre meg for noen ting, for Gud har omsorg for meg!
1.Pet.5:7, Matt.6:25-34, Fil.4:6-7, Sal.37:5, Sal.55:23

Gud tilgir meg og glemmer min synd!
Jer.31.34, 1.Joh.1:9, Mika.7:19

Gud dømmer meg ikke, derfor slipper jeg å ha dårlig samvittighet!
Rom.8:1, Joh.3:17-18, Joh.12:47, Hebr.10:22

Selv om jeg har syndet kan jeg komme til Gud med full frimodighet!
Hebr.10:19.20, Luk.15:18-24

Gud er alltid med meg, så jeg slipper å være ensom!
5.Mos.31:5, 5.Mos.31:8, Hebr.13:5

Gud har gode ting for min fremtid!
Jer.29:11, Ordsp.23:18,

Jesus har tatt mine sykdommer slik at jeg kan være frisk!
Jes.53:4-5, Sal.103:3

av Kristoffer Karlsen

I mine fire første år som kristen gikk jeg rundt med en konstant følelse av at Gud var
skuffet og frustrert over meg. At han skammet seg over meg når Han så på meg,
og at jeg aldri var god nok for å behage Han.

Jeg var overbevist om at hver gang jeg falt eller ikke klarte å representere Gud på en perfekt
måte så ble han oppgitt og sint på meg. Uansett hvor mye jeg prøvde å ta meg sammen og få orden
på livet mitt så ble Han aldri fornøyd med meg. Dette tankemønsteret drev meg inn i et liv fylt
av masse ”hyperreligiøse” øvelser. Jeg fastet og ba, jeg leste i bibelen og vitnet,
jeg proklamerte og profeterte, alt sammen for døyve min følelse av uverdighet og for at Gud skulle
ha behag i meg. Det endte som det oftest ender med religion, hjertet mitt holdt på å dø.
Jeg holdt på å bli en død rettroende! Strevet og jaget etter å gjøre meg fortjent til Guds kjærlighet
og velbehag drev meg inn i utbrenthet og etterhvert depresjon.

Så en dag møtte jeg en sønn og faren hans. Du kan lese om dem i Luk. 15:11-32.
Denne sønnen var den yngste av to brødre. En dag gikk han til faren sin og sa;
”jeg skulle ønske du var død, slik at jeg kunne få arven min med en gang”. Faren elsket sønnen og gav han
arven sin på forskudd. Sønnen tok da med seg pengene og dro til et land langt borte hvor han levde et vilt
og umoralsk liv i synd helt til pengene tok slutt.
Landet ble da rammet av en sultkatastrofe og sønnen endte til slutt opp med å spise matrester sammen med
grisene han røktet i grisebingen. Da bestemte han seg for å dra hjem igjen til faren.
Han tenkte at faren nok kom til å være så skuffet og rasende at han aldri igjen kunne få være sønnen hans,
men han bestemte seg for å tigge om å få være som en av tjenerne hjemme.
Faren hadde i sin enorme kjærlighet til sønnen stått og speidet etter han i horisonten hver dag siden han dro.
Så mens sønnen enda var langt borte, så faren han, og han ble fylt av kjærlighet og medfølelse.
Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset han i glede over at han hadde bestemt seg
for å komme tilbake. Faren skaffet nye, rene klær til sønnen og gav han smykker til å pynte seg med og
arrangerte en stor fest, for endelig hadde sønnen hans kommet tilbake!

Da jeg forstod at denne faren var et bilde på Gud og at sønnen var et bilde på meg knuste det hjertet mitt
og forandret alt! Denne fortellingen viser oss så tydelig hvordan vår himmelske Pappa er når vi har rotet alt til,
falt i synd og ikke klart å representere han på en god måte. Han er verken sint, skuffet, frustrert eller oppgitt
over oss. Han er den første som løper oss i møte, full av kjærlighet og medfølelse, når vi innser vår feil og
vender om til Han. Når denne sannheten får treffe hjertet blir vi aldri den samme igjen!
Og det er ingen ting vi heller vil enn å vende om til Han når vi har syndet. Jo fortere jo bedre!

Bibelen lærer oss at ”vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus.
Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken.”1 Og et annet sted ”Men nå er det et bedre land de
lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud.”2
Verken Faderen eller Jesus skammer seg over deg uansett hvor mye du skulle rote det til for deg selv.

Sannheten om hva Gud tenker når han ser på deg finner du i Mark.1:11. ”Du er min sønn, den elskede!
I deg har jeg velbehag.”
Gud er større enn deg, mye større. Derfor kan ikke det du gjør få han til å forandre hva han føler for deg.
Bibelen lærer oss at ”hos han er ingen forandring eller skiftende skygge”.3 Gud sine følelser for deg
forandrer seg ikke ut i fra hva du gjør, de står fast ut i fra hva han har gjort deg til! Sitt elskede barn!
”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi.”4

Når Gud ser på deg så sukker han ikke oppgitt, blikket hans brenner av kjærlighet! Om vi bare hadde lært oss å
løfte blikket fra vår egne håpløse tilstand et eneste sekund for å møte det blikket fra Han så ville det
forandret oss for alltid! Når vi får erfare at Gud ikke skammer seg over oss, men at han har behag i oss,
da blir det ikke lenger en trussel for oss å feile eller mislykkes. Da blir vi fri til å leve ut vårt fulle
potensial! Synd vil ikke lenger herske over den som har erfart hvor god Gud egentlig er.
”For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.”5
Guds kjærlighet til oss tar brodden av synden! Plutselig får ordene til Paulus i Rom.2:4 en helt ny betydning
etter at vi har møtt sønnen og faren i Luk.15. ”Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og
tålmodighet? Vet du ikke at det er Guds godhet som driver deg til omvendelse?”

Ikke gjør den samme feilen som meg.
Å streve med å gjøre deg fortjent til noe som Gud allerede har gitt deg rikelig av, sitt velbehag!

”Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop”6

1. Hebr.2:11
2. Hebr.11:16
3. Jak.1:17
4. 1.Joh.3:1
5. Rom.6:14
6. Sef.3:17

Av Kristoffer Karlsen

Maria lå på knærne sine, de var oppskrapet etter at de skriftlærde og fariseerne
hadde dradd henne ut fra huset og bortover grusen.
Hun ventet på at den første steinen skulle treffe henne. Hvordan kunne hun være så
dum å rote rundt med en mann som ikke var hennes egen? Nå var dommen felt,
hun skulle steines til det ikke var mer liv igjen. Mannen som de hadde dradd henne
bort til, han som de kalte Jesus, hadde visst sagt om seg selv at han var Gud.
Hvis han var Gud måtte han nok være rasende på henne med tanke på alt det gale hun
hadde gjort i livet. Yrkestittel ”prostituert” klassifiserte vel til den største og
mest kantete steinen av alle når hun lå på kne her foran Gud selv.
Hun rakk akkurat å tenke på hvor det ville gjøre mest vondt å bli truffet før hun så
at denne Jesus bøyde seg ned å begynte å skrive i sanden. En etter en gikk de skiftlærde
og fariseerne bort fra dem til hun var alene tilbake med Gud selv.
Hun ventet fortsatt på steinen hans… ”Har ingen fordømt deg?” Hun løfter blikket og
stirrer inn i et ansikt som lyste av kjærlighet. To øyne som brant av medfølelse og nåde.
”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!”

Jeg klarer ikke å forstå hvordan mennesker kan si at de kjenner Gud og fortsatt tro at Han
fordømmer dem på grunn av deres synd. Var ikke det Jesus gjorde på korset nok?
Mange kristne ser på Gud Fader som en litt humørsyk type som aldri er fornøyd med dem og
som har lyst til å straffe dem og aller helst ta livet av dem når de gjør noe gale,
mens de ser på Jesus som den milde og gode som prøver å roe ned Faderen og overtale Han til
ikke å gjøre noe overilt. Man kan ikke komme lenger fra sannheten!

Johannes lærer oss at ”Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste sønn (..) han har
vist oss hvem han er.”2 Jesus sier det selv også til disiplene: ”Den som har sett meg,
har sett Faderen.”3 Bill Johnson sier det på en utrolig bra måte: Jesus er perfekt teologi!
(Teologi (gr.) = lære om Gud). Jesus er perfekt lære om Gud! Lurer du på hvordan Gud er,
så se på Jesus og finn svaret. På samme måte som Jesus møtte Maria, møter Gud deg når du har
rotet det til for fjerde gang på én uke. Ikke med et sint ansikt, men med kjærlighet for den
du fortsatt er, Hans barn! Ikke med en pekefinger, men med øyne som brenner av nåde.
Nåden er på ingen måte billig, ”gå bort og synd ikke mer!”, men den er like fullt gratis(!).
Den kan bare forstås av dem som lever ledet av Ånden.

Gud går ikke rundt og leter etter en anledning til å dømme. Hvis noen tror det så kjenner
de ikke bibelens Gud. Hør bare her hva Gud skriver om seg selv: Gud sendte ikke sin sønn til
verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.4
Jesus sier om deg selv: Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.5 Og om ikke det var nok:
Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg han. For jeg er ikke kommet
for å dømme verden, men for å frelse verden.6 Fikk du med deg det siste som stod der? Eller
var det for gode nyheter for en som sliter med en følelse av konstant fordømmelse til å være sant?
Om du så hører hans ord og IKKE tar vare på dem, så dømmer ikke han deg.
Gud fortsetter å elske uansett hva du skulle finne på å gjøre eller ikke gjøre. Så lenge Gud ER
kjærlighet 7, vil det være slik at hver gang du kommer nær han vil kjærlighet fra han overføres
til deg. Guds kjærlighet er nemlig ikke avhengig av deg og dine prestasjoner. ”I dette er
kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning
for våre synder.”8

Nå tenker du kanskje; ”men da kan jeg jo gjøre akkurat hva jeg vil da, siden han elsker meg
uansett”. Hvis du tenker det, så trenger du virkelig et møte med Guds kjærlighet! Et slikt
tankemønster viser nemlig bare at man ikke har erfart Guds nåde ennå. Det ligger nemlig i nådens
natur at den forandrer oss. ”For Guds nåde(..). Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet
og de verdslige lyster, til å leve sederlig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.”9
Hvis ikke et hellig liv er fruktene etter et møte med Guds nåde, godhet og kjærlighet,
så nekter jeg å tro at det virkelig er Gud du har møtt på. Da må det være en eller annen
menneskelaget gud. Det er derfor Jesus sier til Maria: ”Heller ikke jeg fordømmer deg.
Gå bort og synd ikke mer!” Når Gud gir oss sin nåde, så er den nok til alt vi trenger.

1. Joh.8:11
2. Joh.1:18
3. Joh.14:9
4. Joh.3:17
5. Joh.8:15
6. Joh.12:47
7. 1.Joh.4:8 og 16
8. 1.Joh.4:10
9. Tit.2:11-12

Av Kristoffer Karlsen

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig,
så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 1

Tilgivelse er fint i teorien, men vanskeligere i praksis.
Jeg kan ha all verdens kunnskap om at jeg er tilgitt av Gud uten at det setter meg fri fra
skylden og skammen over gårsdagens feilsteg og tabber.
Det er enda en av disse sannhetene som på en mystisk måte må få treffe hjertet for å kunne prege
livet mitt. Friheten til å gå videre med løftet hode kommer nemlig ikke av seg selv,
jeg må selv velge å ta imot tilgivelsen fra Gud i tro.

En stor prosentandel av kristne i dag kan gå rundt konstant nedtrykt over synd de har begått i
fortiden og tenker at skammen de bærer på er et tegn på ydmykhet ovenfor Gud og en måte å vise
Han ære på. Det heter å leve under en løgn!
Ekte ydmykhet er å ta imot det Gud har gitt oss på korset.
Hvordan kan det ære Gud at vi går rundt og henger med hodet og synes vi er fæle, syndige mennesker,
når han sendte sin sønn til å dø på korset for at vi ikke skulle ha det slik?
Jeg vil gå så langt som å si at det å ha dårlig samvittighet ovenfor Gud etter at man har bedt om
tilgivelse er et spott mot Jesus sitt verk på korset, der han naglet skyldbrevet som var skrevet mot oss!2

Bibelen taler tydelig om to typer dårlig samvittighet.
Den ene fører oss til omvendelse og liv, den andre til død.
For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer.
Men verdens bedrøvelse virker død.3
Paulus snakker også om dette når han oppfordrer oss til å tre frimodig frem for Gud
”med hjertet renset fra en ond samvittighet”4 .
Han er faktisk så drøy at han sier at han har satt sin ære i å alltid ha en ren samvittighet.
Betyr dette at Paulus aldri syndet? Neppe. Men han hadde lært å ta imot Guds tilgivelse. Det er få ting som
er så meningløst som å være kristen og gå rundt med dårlig samvittighet.

Jeg hørte en gang en historie om en gammel dame. I ungdommen sin hadde hun gjort en forferdelig synd mot Gud.
Og fortsatt nå, i gammel alder, ba hun Gud daglig om tilgivelse for det hun hadde gjort den gangen.
Den dårlige samvittigheten holdt på gnage henne i stykker. En dag mens hun var i bønn, og enda en gang ba Gud
om å tilgi henne for denne forferdelige tingen hun hadde gjort, talte plutselig Gud til henne og sa:
”Jeg aner ikke hva du snakker om, den situasjonen du nevner for meg hver dag kan jeg ikke huske har skjedd”.

Tilgivelse betyr nemlig ”som om det aldri har skjedd”.
Når du ber Gud om å tilgi deg, mer enn en gang, for det dumme du har gjort så ser han på deg som om det aldri
har skjedd. Bibelen sier faktisk at ”Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss”6 .
Har du noen gang tenkt på hvor langt det er fra øst til vest? Uendelig!
”Du skal kaste alle deres synder i havets dyp” sier profeten Mika om Gud.
Du kan være så glad du vil i å fiske, men ved dette ”glemselens hav” står det et stort rødt skilt: FISKING FORBUDT!

1. 1.Joh.1:9
2. Kol.2:14
3. 2.Kor.7:10
4. Hebr.10:22
5. Apg. 24:16
6. Sal.103:12